• Rodrigo Freitas

To epidemier, én by

Vi er nå i 2020 og befinner oss i en situasjon som har gjentatt seg flere ganger i fortiden. Epidemier er ikke en ukjent fenomen for menneskehet, men uansett hvor forberedt vi tror vi er, kommer slike sykdommer alltid uforventet.


– Hvis man skal si at noe er bra med korona er at det vekker til live gammel kunnskap som er nyttig, nemlig hygeniskkunskap, sier Øivind Larsen, professor emeritus i avdelingen for samfunnsmedisin og global helse ved UiO.


– Fra 1950-årene og utover var tuberkulose ikke noe folk var redd for. Alle de hygienetiltakene som ble innprentet i skolebarn og alle andre som skulle hindre tuberkulosespredning forsvant fordi tuberkulose var ikke så utbredt, fortsetter Larsen.


Hundre år har gått forbi. Slik så Kristiania da, og Oslo nå.


Bilde av stortorvet. (2020) Foto: Rodrigo Freitas


Bilde av Bogstadveien (2020). Foto: Rodrigo Freitas



Utsikt fra Akershus mot Aker Brygge. (2020) Foto: Rodrigo Freitas



Kar Johans gate (2020) Foto: Rodrigo Freitas




Ullevål sykehus. (2020) Foto: Rodrigo Freitas



Karl Johans gate (2020) Foto: Rodrigo Freitas


Epidemier er ikke en ukjent scenario


I løpet av det 20. århundret gjennomlevde den norske befolkningen fire ulike pandemier med varierende sykelighets- og dødelighetsgrad. Spanskesyken var derimot sykdommen som krevde flere liv.


Den spanskesyken var en influensaepidemi som herjet over hele verden i 1918-19, og tok livet av 50-100 millioner mennesker. I Norge døde cirka 15 000 mennesker.





Larsen forklarer hvorfor den spanskesyken nådde en så stor andel av befolkningen:


– Ved begynnelse av 1900-tallet var befolkningen utsatt for infeksjoner hele tiden, og luftveissykdommer var noe som var ofte til stede. Derfor var det vanskelig å avklare når en alvorligere sykdom traff befolkningen.


Av samme grunn avviker tall som gjelder den spanskesyken antagelivis fra virkelige tall, tilføyer Larsen.


Larsen forklarer også at det høye antallet tuberkulosesmittede gjorde det vanskelig å identifisere den spanskesyken.


Forebyggende tiltak


Ifølge Larsen ble tiltak mot smittespredning ikke innført under utbruddet av spanskesyken, men befolkningen var allerede innstilt på å holde en god alminnelig hygiene på grunn av tuberkulose:


– Så vidt jeg vet ble ikke noe spesielle tiltak innført utover det man allerede gjorde. Befolkningen var veldig oppmerksom på dråpesmitte og luftsmitte, nettopp på grunn av tuberkulose. I den tiden gikk man hardest ut med håndvask, renhold og alminnelig hygiene for å hindre tuberkulosesmitte.


Den 12. mars 2020 stengte flere universiter, skoler og barnehager over hele landet. Personer som reiste inn i landet ble satt i en obligatorisk karantene i fjorten dager.


Hundre år etter den spanskesyken traff landet, innfører den norske regjeringen strenge tiltak for å begrense smittespredning under utbruddet av koronaviruset.


Svenn-Erik Mamelund, epidemiekspert og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslomet forklarer i en forskningsartikkel om den spanskesyken hvordan sosial interaksjoner påvirket spredningen av sykdommen:


– (...) Store deler av befolkningen i et lokalsamfunn kunne bli slått ut fordi ansatte på posthuset, telefonsentralen eller landhandleriet som regel fortsatte sitt arbeide selv om de var syke. Det er stor grunn til å tro at disse stedene var utgangspunktet for smittespredningen mange steder, og postfolk og postkunder var ofte blant de første som ble syke sommeren 1918 (...).


I den samme artikkelen nevner Mamelund rollen feriereisende fra byer spilte i smittespredningen:


– Feriereisende fra byene, såkalte landliggere, kan ha spilt en dobbel spredningsrolle mellom by og bygd i forbindelse med sommerferien.


I 2020 den såkalte hytteforbud har vært et kontroversiell tema og skapt diskusjoner i sosiale medier.


Feiring av 17. mai under epidemier


Et tema som også har vært svært omdiskutert under koronatidene er om feiring av 17. mai bør foregå som vanlig.


Under utbruddet av den spanskesyken feiret Oslobeboere 17. mai som vanlig. Larsen gir en mulig forklaring på hvorfor dette skjedde:


– Folk var så vant til smittsomme sykdommer at de, for det første, tok hensyn til den, og for det andre, aksepterte sykdom og død på en hel annen måte enn vi gjør.



Cognac som medisin


–Man trodde at cognac hjalp mot den spanskesyken, forteller Larsen.


I den perioden hadde Norge forbud mot salg av brennevin, men for å kurere den spanskesyken kunne leger skrive resepter for cognac:


– Man kunne ikke få kjøpt cognac uten en resept. Det var mange leger som skrev resepter på cognac i vilden sky og tok honorar for å gjøre det.



70 views

Søringen er beskyttet under generelle regler for opphavsrett og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Søringen fungerer som lokalavis for Oslo-regionen.

Søringen står ikke til ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Ansvarlig redaktør Ellen Lande Gossner

Redaktør               Christian Breidlid

Les mer "Om oss"